Retterstedet lå omtrent der Damveien 18 ligger i dag.
På retterstedet på Jongsåsen foregikk i 1847 den siste henrettelsen med øks i Bærum. Da måtte Peter Olsen Ringeneie legge hodet på blokken fordi han hadde tatt livet av sin kone.
Han innrømmet å ha drept henne i 1846 med øks, fordi han hadde et forhold til en annen kvinne, en tjenestejente, han ønsket å være sammen med. Han skal ha fulgt sin kone over Ramsåsen fordi hun skulle besøke sine foreldre på Jammerdal. På et sted på veien, som senere er blitt kalt Peterskleiv, fant drapet sted. Se Detaljkart.
Kong Oscar I bestemte ved kongelig resolusjon at dødsdommen skulle fullbyrdes.
Den 18. oktober 1847 bestemte amtmannen at henrettelsen skulle skje på Mikkels Løkke på Jongsåsen, fredag den 22. oktober kl. 11.00. Skarpretter skulle være Samson Isberg fra Bergenhus Stift.
Som vakthold på retterstedet var det utkommandert 58 mann fra det Egerske Kompani.
Om selve henrettelsen skrev sokneprest Alexander Lange, som var med vognen som kjørte Peter Olsen fra arresten på Nedre Sem gård til Jongsåsen, følgende:
"Kl. 10 kjørte Vognen for Fængselsdøren. Gislesen og jeg traadte ind og fandt Peter staaende fuldt færdig, iført den kappe Lensmanden hadde laant ham til Beskyttelse mod Indflydelsen af den frie Luft, hvori han nu paa saa lang Tid ikke havde været."
Gislesen, som omtales her, var pastor i Bærum. Da de begynte å nærme seg retterstedet, var det så tettpakket med skuelystne at vognen hadde problemer med å komme frem til skafottet. Peter Olsen var naturlig nok noe påvirket av den forestående hendelsen, men Lange og Gislesen trøstet ham som best de kunne med "Bibelsprog og Psalmevers" mens de var på vei. Da de kom frem, fikk Peter dommen lest opp av fogden, og deretter fikk Lange en syndsbekjennelse med sterk og klar stemme fra Peter.
Lange henvendte seg deretter til menneskemengden og holdt en lengre preken om morderen og det tragiske som nå skulle skje, deriblant en god del skryt av Peter, hans fremtoning og hans vilje til å innrømme sine synder. Prekenen bærer preg av at Lange var en geistlig med talegavene i orden, og denne prekenen var da også årsaken til at Lange ble oppfordret til å publisere sine opplevelser i boken "Om Peter Olsen Ringeneie, hans beredelse til døden og hans henrettelse" senere det året.
Etter prekenen var det slutt for Peter. Fra Langes bok:
"Skrækkelige Øieblikk! Man rettede paa hans Hoved, nedbredtede hans Halskrave, lagde hans Hænder paa hans Rygg, og han laae stille som et Lam. Vi kastede os imidlertid ned ved Bedeskamlerne og begynte høit at læse "Fader vor" − jeg saae Intet tydeligt, jeg saae ingen Menneskearm, men jeg skimtede et bredt, blankt Staal, som hævede sig langsomt. I det jeg havde udsagt Ordene: "Forlad os vor Skyld, som vi forlade vore Skyldnere" faldt Staalet med en overordentlig Kraft og Sikkerhed.
Lange hadde tidligere lovet Peter at han skulle gravlegges på kirkegården på Tanum, og det løftet holdt han. Nøyaktig hvor han ble begravet vet man ikke sikkert, men Stein Ryan anslår i sin bok at han ligger bak kirken, noen meter fra den gamle kirkegårdsmuren. Han ble i alle fall begravet i "kristen jord" etter den fem år gamle kriminalloven fra 1842. Før dette ble forbrytere gravlagt utenfor kirkegården."
Vinterstid har ofte små grupper av tause bæringer vært samlet utenfor eiendommen der henrettelsen fant sted.
Asker og Bærum Historielag har utgitt en bok om henrettelsen: Ryan Stein. (1989). Hustrudrapet i Risfjellkastet. Asker og Bærum historielag
Ryan Stein. (1989). Hustrudrapet i Risfjellkastet. Asker og Bærum historielag
Retterstedet på Jongsåsen
